Våre tjenester

Her finner du en oversikt over hva vi kan tilby av behandling.

Full undersøkelse & rens

Komplett tannsjekk inkludert røntgen, diagnostikk, fjerning av tannstein og grundig rens.

En undersøkelse hos oss gir deg en grundig gjennomgang av tann- og munnhelse. Vi fjerner tannstein og belegg på tennene, og setter alltid av tid til å gi deg veiledning om hvordan du best tar vare på tennene dine. Vi tilbyr AirFlow mot misfarging som en del av vår standard undersøkelse. Komplett tannsjekk inkludert røntgen, diagnostikk, fjerning av tannstein og grundig rens.

En undersøkelse hos oss inkluderer:

•Undersøkelse av munnhulen
•Røntgenbilder og diagnostikk
•Grundig fjerning av belegg og tannstein
•Fluor pensling
•Veiledning om munnstell og tannhygiene

Regelmessig sjekk av tenner og tannkjøtt anbefales på det sterkeste. Hos Hurdal Tannlegesenter får du en vurdering av tenner og munnhule, kunnskap og informasjon om egen tannhelse, og anbefaling om eventuelt ytterligere behandling. Vi tar røntgenbilder for å diagnostisere sykdom i tenner, tannkjøtt og undersøker munnslimhinnen. Vi fjerner tannstein og misfarging av tenner med ultralyd og polering med AirFlow eller poleringspasta.

Tannstein må fjernes for å opprettholde friskt tannkjøtt. Tannstein legger seg mellom tennene og rundt tannkjøttet. Hurdal Tannlegesenter etterstreber å gi deg best mulig råd og veiledning for godt tannstell, mellom tannlegebesøkene. Vi ønsker at du er så godt rustet som mulig til å forebygge tannplager og andre tannrelaterte sykdommer i årene som kommer.

Dersom vi oppdager noe som bør behandles, vil vi gi deg et tilbud om en time hos tannlegen for videre behandling. Hos Hurdal tannlegesenter er vi opptatt av forutsigbarhet, du vil bli tilbudt en pris der du kan være sikker på at det ikke vil påløpe noen ekstra kostnader utover pristilbudet vi har gitt deg.

Karies, (hull i tannen)

Hull i tennene, også kalt karies, utvikler seg gradvis og kan i starten være vanskelig å oppdage. Like fullt er det viktig at hullene oppdages og kan forebygges eller behandles så tidlig som mulig, for å unngå det ubehaget og de smertene hull i tennene medfører.

Både manglende renhold av tenner, et kosthold som belaster tannemaljen og for lite fluor kan forårsake hull i en tann. Munntørrhet kan også forårsake hull i tenner. Vi anbefaler god tannhygiene, et kosthold som ikke unødig belaster tannemaljen og jevnlig kontroll hos tannlege.

Hull i tenner kan se svært forskjellige ut, og det er ikke alltid mulig å se hullene. De fleste hull eller begynnende hull oppdages ved et tannlegebesøk. Ofte vil ikke små hull gi symptomer, og det er sjeldent man har symptomer fra karies før hullene begynner å bli ganske alvorlige.

Fyllingsterapi

Hvorfor trenger en tann fylling?

Det finnes ulike årsaker til at en tann må repareres med en fylling. Den vanligste er hull i tennene (karies). Andre årsaker kan være tannfraktur eller fraktur av eldre fyllinger. Tidligere var amalgam og kompositt de to mest brukte fyllingsmaterialene. Etter 01.01.2008 ble det imidlertid forbudt å bruke amalgam, slik at det nå er kompositt alene som er det vanligste fyllingsmaterialet

Hva er kompositt?

Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Kompositten er myk når den legges på plass i tannen og herder ved at man lyser på den med et sterkt blått lys. I forhold til amalgam, er en komposittfylling mer teknisk krevende å legge.

Kompositten kommer i mange forskjellige farger. Disse tilsvarer ulike tannfarger og gjør at det er mulig å lage estetisk pene fyllinger med dette materialet. Likevel kan kompositt ha enkelte begrensninger. Det kan for eksempel være for svakt der det utsettes for store tyggekrefter. I slike tilfeller.

Hvor lenge varer en komposittfylling?

Det er mange faktorer som avgjør hvor lenge en fylling varer:

• Fyllingens størrelse og plassering på tannen – en liten fylling som er lett å holde ren kan forventes å holde lenger enn en stor fylling med vanskelig tilgjengelighet for renhold.

• Pasientens bittforhold – om man gnisser eller presser tenner, utsettes både tenner og fyllinger for store krefter og fyllingens levetid kan reduseres.

• Renhold og kosthold – å forebygge nye hull i tennene, vil øke fyllingenes levetid.

• Tannlegens evne til å utnytte komposittens egenskaper og slik lage en best mulig fylling

Røntgenbilder

Tannlegen må vurdere behovet for å ta røntgenbilder i forbindelse med en undersøkelse. Røntgenbilder brukes for å diagnostisere sykdommer i de deler av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke sykdommer i kjevene. Eksempler på slike sykdommer kan være hull under gamle fyllinger eller kjevecyster. I tillegg kan røntgenbilder tatt over flere år sammenlignes. Slik kan man vurdere hvorvidt en tilstand (for eksempel et begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.

Det finnes forskjellige former for røntgenbilder. Ved en regelmessig undersøkelse er det vanligvis såkalte bitewings som benyttes. Bitewings gir tannlegen informasjon om blant annet hull i tennene, begynnende hull og kvaliteten til gamle fyllinger. De kan også si noe om tennenes feste og avdekke tegn til periodontitt (tannløsningssykdom). Ved behov kan bitewingbildene måtte suppleres med andre småbilder (for eksempel rotbilder) av avgrensede områder.

Panoramarøntgen (OPG)

Panoramarøntgen (OPG) er en type oversiktsbilde som kan benyttes der behandlingsbehovet er særlig stort. Det kan også være en fordel med OPG ved planlegging av implantatbehandling eller dersom visdomstenner skal opereres ut. Panoramabilder er som regel ikke like detaljerte som de vanlige røntgenbildene. Det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig å supplere med slike.

Cephalostat (CEPHP)

En cephalostat (CEPH) er et røntgenapparat som tar røntgenbilder av hele hodet i profil. Ceph- bilder brukes særlig av kjeveortopeder/ reguleringstannleger for å beregne hvordan pasientens kjeve og omkringliggende bein vil påvirkes av en kjeveortopedisk behandling (f.eks behandling av bittfeil og tannstillingsfeil). Ceph- bilder kan også gi informasjon om tennenes og kjevens vekstmønster.

Ceph røntgen betyr at det taes bilde av hele hodeskallen. Reguleringstannlegen bruker dette til hjelp i diagnosestilling og bittanalyse.

Minimal stråling

Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Dette gjelder både for vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen. Det anses derfor ikke som noen helserisiko å ta røntgenbilder, heller ikke for barn eller gravide. Man må likevel huske på at det er frivillig å ta røntgenbilder. Om man velger å la være, kan imidlertid resultatet bli at tannlegen/tannpleieren ikke kan foreta en god nok undersøkelse av tennen

Tannstein fjerning, puss og polèring

Etter undersøkelsen er det vanlig at tannlegen eller tannpleieren fjerner tannstein og eventuelt misfarging fra tennene. Tannstein består for det meste av kalkstoffer fra spyttet som avleires og legger seg på tannflaten som et hardt belegg. Dette sitter så godt fast at det er nærmest umulig å fjerne på egenhånd med tannbørsten. Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Dette gjelder for eksempel kaffe, te, røyk, snus og rødvin. Slike misfarginger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan også være vanskelige å fjerne selv

Tannlegen eller tannpleieren har derimot mulighet til å fjerne både tannstein og overfladiske misfarginger ved å rense, pusse og polere tennene. Tannsteinen fjernes enten med maskin eller ved å skrape den bort med håndinstrumenter. Misfarginger kan poleres bort med en spesiell pussepasta som inneholder ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene.

Tannlegeskrekk- Odontofobi

Tannlegeskrekk og fobi er lidelser som forårsaker folk til å unngå tannleger og viktige tannbehandlinger. Personer som lider av tannlegeskrekk opplever økt stress og nervøsitet når de er på tannlegeklinikken, og er derfor tilbakeholdne overfor å gå til tannlegen. De som lider av tannlegefobi, en alvorligere tilstand preget av en seriøs, urimelig frykt, er rammet av panikk og vil heller lide av tannkjøttsykdom og tannsmerter, ha dårlige tenner eller til og med tape tenner, enn gå til tannlegen.

Personer med tannlegeskrekk eller -fobi har høyere risiko for tannkjøttsykdommer og tap av tenner. I tillegg til de økonomiske kostnadene forbundet med å unngå nødvendig tannbehandling, vil de følelsesmessige kostnadene ved å unngå tannlegen inkludere følelser av negativ selvbevissthet, usikkerhet og lav selvfølelse. Mer problematisk er det faktum at forskning viser at å forsømme tannpleie kan føre til alvorlige helseproblemer, for eksempel hjertesykdom, slag og diabetes.

Årsaker til tannlegeskrekk

Årsakene til tannlegeskrekk og/eller tannlegefobi er mange og inkluderer faktorer både relaterte og ikke relaterte til tannbehandling. Blant dem er:

Frykt for smerte.

Følelsen av hjelpeløshet og tap av kontroll.
Forlegenhet eller skam om utseendet og tilstanden til tennene, samt den engstelige adferden i seg selv.

Tidligere dårlige erfaringer. Dette inkluderer ikke bare smertefulle tannlegebesøk og behandlinger, men også psykologisk ubehagelige opplevelser, som å bli ydmyket av dental fagfolk, familie, venner eller andre.

Historie med overgrep. Tannlegefobi er vanlig blant seksuelt misbrukte personer, spesielt barn. Fysisk eller psykisk mishandling av en myndighetsfigur kan også bidra til tannlege fobi, særlig i kombinasjon med dårlige erfaringer som deles med tannleger.

Følelsesløse tannleger. Smerte påført av tannleger som oppfattes å være “kald” og “kontrollerende” har en negativ psykologisk effekt ifølge forskning
Observasjonslæring. Hvis en forelder eller annen omsorgsperson er livredd for tannleger, kan også barn lære å være redd selv på tross av fravær av sine egne dårlige erfaringer. Å høre andre folks “skrekkhistorier”, eller bli utsatt for negative tannbilder og/eller informasjon i massemedia også kan utløse frykt.

Post-traumatisk stress. Forskning tyder på at folk som har hatt fryktelige tannerfaringer demonstrerer symptomene vanligvis rapportert av personer med post-traumatisk stresslidelse, som er preget av undertrykkende tanker av negativ erfaring og tannrelaterte mareritt.
Frykt for nåler (nål fobi), injeksjoner, boring, brekninger, osv

Kostbar og/eller omfattende behandling

Følelse av håpløshet at forsømmelse eller tilstanden har gjort det for sent å gjøre noe
Bivirkninger av medisiner eller deres ineffektivitet til å gi lindring av angst og smerte.

Behandling av fobi

Vi ved Kolbotn Tannlegesenter tar dette på alvor da ingen skal unødig gå med et ubehag eller føle en redsel for tannbehandling, når de er hos oss.

Vi tilbyr derfor flere forskjellige behandlingsformer for å nettopp komme tannlegeskrekken til livs.

Våre behandlingsmåter for å løse opp i disse spenningene er at pasienten får beroligende tabletter 1 time før tannbehandling, slik at pasienten nesten sover gjennom selve behandlingen.

All form for tannbehandling hos oss skal være problemfri, smertefri og de teknikkene vi benytter for å tilfredsstille hver og en av våre pasienter er nøye testet og personlig tilrettelagt for hver enkelt.

Visdomstenner:

Vanligvis har en voksen person 32 permanente tenner i munnen og en visdomstann er den aller bakerste jekselen. Det er totalt fire visdomstenner, to i overkjeven og to i underkjeven. Vanligvis bryter den fram mellom 17-26 års alderen. Hos noen bryter ikke visdomstannen fram. Dette kan enten skyldes at man er født uten anlegg for en eller fler av dem eller at de ligger dypt nede i kjeven og aldri vil bryte fram.

Når en visdomstann bryter fram vil dette gi irritasjon og mild sårhet fra tannkjøttet. Bakterier kan samle seg omkring tannkrona som er i frambrudd. Dette kan medføre ulike problemer:

•Sårhet
•Rødhet
•Hevelse
•Vond smak og dårlig ånde
•Problemer med å gape
•Problemer med å svelge

Vanligvis forsvinner plagene når tanna har brutt fram. Symptomene kan behandles med godt renhold og bruk av antibakterielle skyllemidler som Curasept og Corsodyl. Av og til kan det bli behov for å bruke antibiotika og smertestillende medikamenter. Dersom tanna ikke kommer skikkelig fram vil problemet vedvare og det kan være aktuelt å fjerne tanna.

Aktuelle problemer som kan oppstå i forbindelse med en visdomstann

•Betennelse og hevelse i tannkjøttet
•Hull (karies) i visdomstanna eller i nabotanna
•Dyp lomme mellom visdomstann og nabotann (periodontitt)
•Visdomstannen skader nabotannen (tolvårsjekselen)
•Cyste som dannes omkring visdomstanna

Dette er alle vanlige problemstillinger som kan dukke opp allerede før en visdomstann har brutt fram.

Behandlingen er som regel kirurgisk ved at visdomstannen fjernes helt, eventuelt sammen med en eventuell cyste. Mulige skader på nabotanna (tolvårsjekselen) vil bli behandlet når visdomstanna er fjernet.

Ising i tennene

Ising i tennene kan være forårsaket av skade eller slitasje på tannoverflaten. Tannkrona er dekket av hard emalje, men under emaljelaget består tanna av porøst dentin. Dentinet er porøst med et stort antall mikroskopiske kanaler. Disse kanalene kan formidle mekaniske eller termiske impulser til nervene inne i tanna. Dersom emaljen blir skadet kan dentinet bli blottlagt. Dette kan medføre ising.

Rota består av porøst dentin som er dekket av rotsement. Sementen slites lett bort ved mekanisk påvirkning. Normalt vil rota bli blottlagt når tannkjøttet «trekker seg tilbake». Dette skjer ved naturlig aldring, men det kan også være forårsaket av tannkjøttsykdom. Slitasje på tannhalsene er vanlig og er vanligvis forårsaket av tannpussing med børste. De fremstår som smale hakk i tanna rett over tannkjøttet.

Behandling av ising i tennene

Ising i tennene kan behandles på flere måter. Små skader i rotoverflaten kan enkelt behandles med pensling av overflaten med stoffer som tetter porene i dentinet. Noen typer tannpasta inneholder også slike stoffer. Effekten kommer gradvis etter bruk over en lenger periode. Skylling med skyllevæske som inneholder fluor vil også hjelpe. Dersom skaden er for stor og dyp bør den behandles med en liten hvit tannfylling.

Implantater

Tannimplantater benyttes når en eller flere tenner mangler og man ønsker en fast permanent erstatning av den/de tenner som mangler. På vår klinikk har vi både kjevekirurg og tannleger med spesial kompetanse innen tannimplantater for at du skal få best mulig behandling.

Et implantat er en kunstig rot som kan benyttes som erstatning for en tapt tann. Det er mulig å erstatte nesten alle tapte tenner med implantater.

Titanimplantater

Et implantat er laget i titan, og er formet som en skrue. Implantatet opereres inn i kjevebenet. Det fungerer som en stabil “rot” for den nye tannen. Til implantater kan man feste ulike typer tannerstatninger, som f.eks. kroner, broer eller proteser. Behandlingen innebærer at man lar denne titanskrue vokse fast i kjevebenet. Når behandlingen utføres, er det viktig at pasienten er frisk, men også pasienter med medisinsk balanserte sykdommer kan få implantater under visse forutsetninger.

Ta kontakt for en uforpliktende prat

Hvordan virker og hva er et implantat

Grunnstoffet titan kan aksepteres av kroppen nesten som om det var dens eget vev. Dette gjør at pasienter kan få nye røtter fremstilt i titan som vokser fast i kjevebenet.

Med en mindre operasjon kan kirurgen feste titanskruer i kjeven. En krone eller bro limes eller skrus deretter fast på distansen.

Det viktig at du er frisk når behandlingen utføres. Men pasienter med medisinsk balanserte sykdommer kan også få implantater. Høy alder er ingen hindring til implantater.

Det er uvanlig med komplikasjoner

Inngrepet skjer vanligvis ved hjelp av lokalbedøvelse og er smertefritt. I løpet av de første dagene etter operasjonen kan det forekomme hevelse og verking.
Alvorlige og omfattende komplikasjoner er ytterst uvanlige. I noen få tilfeller skjer det at implantatet ikke fester seg i kjevebenet. Da gjør vi om operasjonen.

Kjevebenet stimuleres ved implantat

Tap av en eller flere tenner gjør at benet der tannroten satt, understimuleres. Det kan føre til at benet sakte løses opp. Fordelen med implantat er at benet stimuleres og at oppløsningen av benet ofte stopper opp.

Jo lenger man venter med implantatbehandling, desto større er risikoen for at det ikke er nok ben å feste fiksturer i. Er kjevebenet kraftig oppløst kan man transplantere inn ben. Dette gjøres for at fiksturer med større sikkerhet skal kunne feste seg i benet.
Benets kvalitet er avgjørende for hvor mange fiksturer som får plass. I en helt tannløs kjeve er det vanlig at tannlegen fester seks fiksturer. På fiksturene kan det siden festes en bro med nye tenner.

Mangler du EN tann

Implantat er et mer skånsomt, holdbart og vanligvis mer estetisk alternativ til bro som har vært den vanligste behandlingen for å fylle tannluker fram til nå.

Med hjelp av implantat er det nå mulig å få fastsittende tenner som erstatning for protesen. Undersøkelser viser at rundt 90 prosent av alle implantater som lages i helt tannløse kjever blir vellykkede.

Tannbleking med hjemmebleking

Dersom du vil benytte deg av hjemmebleking, trenger vi først å ta en avstøpning av tennene dine og lage en gipsmodell. Vi bruker gipsmodellen brukes til å fremstille en blekeskinne. Blekeskinnen passer perfekt over tennene dine og er derfor ikke ubehagelig å ha i munnen.

Du kan velge mellom to typer hjemmebleking:

Nattbleking: Blekemiddelet benyttes mens du sover. Vi anbefaler at du bleker tennene 6-8 timer per natt. Antall dager varierer, enten til du har oppnådd ønsket resultat, eller inntil du har brukt opp blekemiddelet.
Dagbleking: Du bruker blekemiddelet i løpet av dagen, i normalt mellom 30 – 60 minutter. Antall dager varierer, enten til du har oppnådd ønsket resultat, eller inntil du har brukt opp blekemiddelet.

Slik bleker du tennene hjemme:

Før du bleker tennene

Puss tennene nøye og rengjør eventuelt med tanntråd. Skyll munnen med fluor.

For de tennene som skal blekes: plassér en liten dråpe gel i den del av skinnen som tilsvarer forsiden av tennene. Mengden gel skal tilpasses størrelsen på de respektive tenner (små tenner = mindre gel, store tenner = mer gel).

Sett tilbake hetten på sprøytespissen.

Tørk vekk spytt fra tennene som skal blekes.

Plasser skinnen over tennene og pass på at den sitter ordentlig på plass.

Tørk bort overflødig gel fra tannkjøttet.

Blekeperioden kan nå starte.

Når blekeperioden er ferdig: Ta blekeskinnen ut av munnen og fjern rester av blekemiddelet fra tenner og tannkjøtt

Skyll munnen med fluor i to minutter.

Rengjør skinnen forsiktig i kaldt vann med hjelp av tannbørsten. Det er viktig ikke å bruke varmt vann, da dette kan ødelegge fasongen på skinnen.

Slik sikrer du best resultat med tannbleking

Det er på forhånd vanskelig å forutsi blekeresultatet. Resultatet varierer fra person til person, men de aller fleste får hvitere tenner etter endt bleking. For å oppnå best mulig resultat, bør du følge disse rådene:

Vi anbefaler at en tannlege eller tannpleier har vurdert tenner og tannkjøtt før du setter i gang med blekingen. Har du hull i tennene, bør du ikke bleke før disse er reparert.

Ikke bruk andre blekemidler enn de som er kjøpt fra en tannlege eller tannpleier.

Fyllinger og keramiske kroner påvirkes ikke av blekemiddelet, og vil følgelig ikke blekes. Det kan derfor bli nødvendig å skifte synlige fyllinger etter endt bleking.

Unngå i størst mulig grad produkter som kan misfarge tennene i blekeperioden – vin, te, kaffe og tobakk. Tennene vil i denne perioden være mer mottakelige for fargestoffer. Bruk av de nevnte produktene kan derfor gjøre blekeresultatet dårligere. Det er også anbefalt å holde bruken av disse produktene til et minimum inntil 2-3 uker etter endt bleke-periode.

Rotfylling

Inne i tannen er det et hulrom med nerver og blodkar kalt pulpa. En rotfylling innebærer at vi renser bort pulpa og erstatter den med et bakterietett materiale. Behandlingen strekker seg vanligvis over minimum to tannlegebesøk. Selve inngrepet skjer under lokalbedøvelse og er vanligvis smertefritt. Etter at tannen er ferdig rotfylt, kan den bygges opp igjen. Dette gjøres med en tannfarget fylling eller en keramisk krone i porselen.

Hvorfor må en tann rotfylles?

Hvis pulpa blir skadet og infisert av bakterier, kan den ikke hele. Den vanligste årsaken til slike skader er dype hull i tannen. Resultatet kan bli tannsmerter, og en infeksjon som sprer seg til kjevebenet rundt tannens røtter. En rotfylling innebærer fjerning av bakteriene slik at vi får kontroll på infeksjonen. På denne måten kan vi redde tannen.

Smerter og hevelse etter utrensing

I forbindelse med rensing av en tann med infeksjon kan bakteriebalansen forskyves slik at det oppstår smerter og hevelse. Noe smerter etter utrensing er normalt, men hvis det er tegn på infeksjonsspredning kan antibiotika være nødvendig. Ta kontakt om du mistenker slik infeksjonsspredning.

Også ved utrensing av tenner uten infeksjon vil det kunne være smerter i etterkant. Dette er normalt og vil vanligvis gå over etter noen dager.

Hva er alternativet til rotfylling?

Alternativet til rotfylling vil være å fjerne tannen. Hvis du ønsker det kan vi deretter erstatte tannen med en keramisk bro eller et implantat med en keramisk krone på toppen. Dette er løsninger som er vesentlig dyrere enn om tannen rotfylles og beholdes.

Hvordan er prognosen etter rotfylling?

En rotfylling er et forsøk på å redde tannen, og de fleste tenner kan rotfylles med svært godt resultat. Når resultatet likevel ikke blir som vi ønsker, kan dette ha ulike årsaker.

De vanligste er:

• sprekkdannelser i roten hvor bakterier ikke kan renses bort
• ekstra nervekanal som er infisert, men som ikke lar seg påvise
• forkalkninger som tetter nervekanalen

•kraftige avbøyninger på roten

•tapt toppfylling som gjør at bakterier kan trenger inn i rotfyllingen

Selv om rotfyllingen teknisk sett er vellykket, kan det i noen tilfeller forekomme svake ettersmerter i tannen i opptil flere måneder etter at behandlingen er ferdig.

Det er også viktig å være klar over at en rotfylt tann ikke er like sterk som før. Den er derfor mer utsatt for å knekke enn en frisk tann. Av og til vil det derfor være nødvendig å styrke tannen med en keramisk krone.

Tannkrone

Tannkrone er en kunstig erstatning for å reparere en ødelagt tann, årsaker kan være traume, karies eller estetisk årsak.

En tannkrone brukes ved:

Funksjonell behandling:

Hvis en stor del av en tann mangler, er tannkrone ofte løsningen. Hvis du mangler én eller flere tenner, kan det i mange tilfeller erstattes av en tannbro.

Kosmetisk behandling:

Hvis en tann er visuell skjenerende, kan man sette på tannkrone på tannen for at den skal se pen ut igjen.
Hvis du har åpenrom mellom tenner, kan man sette på flere tannkroner for å tette mellomrommet.

Typer tannkrone

MK

Det står for metall-keramikk. Det betyr at kjernen består av metall, med porselen utenpå.

Zirkonium

Kjernen består av zirkonium, med porselen utenpå. Denne typen krone er metall-fri, og er det foretrukne valget i stede for MK.

E.max

Beste valget for de som er ute etter estetisk behandling.

For å lage en tannkrone, må vi slipe og forme det som er igjen av tannen. Vi tar deretter et avtrykk før den slipte tannen dekkes med en midlertidig krone. Etter ca. 1-2 uker er den permanente kronen ferdig og kan sementeres på plass. Kronens farge og fasong er tilpasset de andre tennene og resultatet blir derfor pent.

Hele prosessen er krevende og teknisk vanskelig både for tannlegen og tannteknikeren. Derfor er prisen på en krone er høyere enn for en fylling.

Hvor lenge varer en krone?

Det er meningen at en krone skal vare i mange år. Likevel er det en del forhold som kan forkorte levetiden til en krone:

Brudd av porselen: Ved tygging blir en krone utsatt for store krefter. Uheldige belastninger kan over tid føre til at biter av porselenet knekker av. Dette har normalt ingen praktisk betydning og kan i noen tilfeller repareres med en fylling. Dersom kronens funksjon eller estetikk forringes vesentlig, kan det være nødvendig å lage en ny krone.
Karies i kronekanten: Det kan ikke bli hull i selve kronen. Derimot kan det bli hull i tannen nedenfor kronens avslutning. Slike hull kan noen ganger repareres med en fylling. Dersom hullet er stort, kan det bli aktuelt med ny behandling.

Tannsmerter / rotfylling: En del tenner med dype hull og store fyllinger kan etterhvert få redusert blodomløp i nerven. De er derfor mer utsatt for betennelser og infeksjoner som kan medføre tannsmerter. Dette gjelder også tenner som er slipt og påsatt krone. For å rotfylle en tann med krone, må man borre en åpning gjennom kronen og inn til nerven. Åpningen tettes igjen med fylling etter at tannen er ferdig rotfylt.

Tannprotese:

Ulike typer tannproteser

Vi skiller mellom to typer tannproteser: helprotese og delprotese.

Helprotese

En helprotese er en tannerstatning som benyttes når alle tennene i kjeven mangler. Den består av et plastmateriale som fungerer som feste for tenner i plast eller porselen. Helprotesen lages av en tanntekniker etter et nøyaktig avtrykk av kjevekammen. Fremstillingen krever flere tannlegebesøk.

Hva er en immediat-protese?

En immediat-protese er en protese som settes inn ved samme besøk som de dårlige tennene fjernes. Det blir på forhånd tatt avtrykk av overkjeven og underkjeven og selve protesen lages av en tanntekniker.

Fordelen med immediat-protesen er at du slipper å gå uten tenner etter at disse er fjernet. Du vil likevel kjenne sårhet i kjeven den første tiden etter at protesen er satt inn. I tillegg vil kjevekammen gjennomgå endringer under tilheling, noe som gjør at tilpasningen gradvis blir dårligere. Ny behandling vil da være nødvendig.

Hvor lenge varer helprotesen?

En protese er ingen engangs-anskaffelse. Gradvise endringer av kjeven gjør at protesen med tiden blir løsere og derfor fungerer dårligere. Det er da mulig å ”fore” den slik at den tilpasses de endrede forholdene. Tidsintervallet for dette vil kunne variere fra person til person og må derfor vurderes individuelt.

Delprotese

En delprotese er en avtakbar tannprotese med støpt metallskjelett som kan erstatte en eller flere tenner. Protesen holdes på plass med støtter og kroker (klammere) på de gjenværende tennene, men kan enkelt tas ut ved for eksempel rengjøring.

Delprotesen lages av en tanntekniker etter et nøyaktig avtrykk av gjenværende tenner og kjevekam. Fremstillingen krever flere tannlegebesøk.

Hvor lenge varer delprotesen?

En delprotese er ingen engangs-anskaffelse. Klammerne kan etterhvert bli mindre effektive slik at protesen ikke sitter like godt fast. Dette kan noen ganger justeres hos tannlegen ved at klammerne forsiktig bøyes tilbake igjen.

Gradvise endringer av kjeven gjør at protesens passform med tiden blir dårligere. Det er da mulig å ”fore” den slik at den tilpasses de endrede forholdene. Ofte vil det likevel være bedre å fremstille en ny protese. Tidsintervallet for dette vil kunne variere fra person til person og må derfor vurderes individuelt.

Tannkjøttsykdom/ Periodontitt

Kronisk marginal periodontitt

Periodontitt er en betennelse i tannfestet rundt tennene under tannkjøttet. Det er bakterier som befinner seg mellom tannen og kjevebeinet. Dette gjør at det danner seg lommer rundt tennene og tennene løsner, derav også navnet tannløsningssykdom.

Periodontitt er en lidelse som rammer i varierende grad mange mennesker. Det er også en av de oftest grunnene til tap av tenner når man kommer litt opp i årene. Er man i tillegg røyker har man høyere risiko for å utvikle tannkjøttsykdommen, sammenlignet med de som ikke røyker.

Hvordan ser man om man har periodontitt?

Periodontitt vises først som oftest med rødt og litt hovent tannkjøtt som blør lett ved tannpuss og bruk av tanntråd. Tilbaketrukket ben og tannkjøtt, som fører til lengre og løse tenner, er de neste symptomene pasienten kan merke selv. Diagnosen stilles ved at tannlegen undersøker munnhulen og vurderer røntgenbilder.

Kronisk marginal periodontitt

Det er denne formen som vanligvis knyttes til uttrykket periodontitt. At en sykdom er kronisk betyr at den utvikles langsomt, er langvarig eller tilbakevendende. Det betyr at man blir aldri helt kvitt periodontitt, men må ha det under kontroll resten av levetiden til tennene.

Apikal periodontitt

Dette er betennelsestilstand i rotspissen på en tann og behandles ofte med rotbehandling. Dette er ikke det samme som kronisk marginal periodontitt.

Behandling av periodontitt

Periodontitt kan forebygges eller stanses, men man blir aldri kvitt sykdommen. Siden sykdommen skyldes bakterier rundt tennene foregår perio-behandling ved å fjerne belegg og bakterier som finnes i lommen mellom tannkjøtt og tann, hvor pasienten ikke kommer til selv.

Pasientens oppgave er å rengjøre så godt som mulig ved hjelp av tannbørster, tanntråd, eventuelt tannstikker og interdentalbørster. Da er målet å fjerne belegg som er tilgjengelig for pasienten, det vil si belegg over tannkjøttskanten.

Behandling av periodontitt er som regel livslang. Det er viktig at denne behandlingen blir fulgt opp med regelmessige kontroller hos tannlege eller tannpleier.